Sail with Jenny in the fjords of Norway

Etter en god natts sammenhengende søvn var vi opplagt til å ta fatt på dagens arbeid. I det vi satte foten på flytebryggen oppdaget vi et flere meter langt tau som hang ned fra propellen. Nedtur, men allikevel flaks, når vi først skulle få noe i propellen kunne det ikke skjedd på et mer gunstig tidspunkt enn akkurat idet vi hadde fått første fortøyning på land.

Jenny var nedsaltet etter overfarten så det var bare å ta fatt på vasking og spyling. I løpet av morgenen var Dania også kommet i havn så vi ble enig om å feire overfarten om bord i Jenny samme kveld. Dania’s mannskap består av Lasse, Anders og Dennis, her er link til hjemmesiden sy-dania.dk hvis dere vil følge dem på veien til Caribien,

Gutta kom om bord om kvelden med champagne, de har nemlig en avtale om at for hver 1000 sjømil logget om bord i Dania skal feires med champagne, så den første 1000 mil flasken ble åpnet om bord før middag. Vi hadde en kjempekoselig middag sammen og fikk vite litt mer om ”de tre drenger” fra Aarhus. Vi syntes at det har vært riktig kjekt å bli kjent med dem.

Neste formiddag måtte vi prioritere å få tauet ut av propellen. Lasse tilbød seg å fridykke for å få det løst.  Det viste seg imidlertid at det ikke var så lett så Anders måtte hjelpe til og i tillegg måtte de ha luftflasker til hjelp. Vi er dem evig takknemlig for det var en stor jobb.

Ettermiddagen ble brukt til å utforske A Coruña som er en av Atlanterhavets maritime byer pga. plasseringen på en liten halvøy innerst i en stor bukt godt beskyttet fra havet utenfor. Byen var allerede kjent av Romerne 600 år f.kr.  Romerne slo seg ned i byen pga. den strategiske  beliggenheten i sjøveien til de Britiske øyer.  Byen ble forlatt av romerne i det 5. århundre  som et resultat av Vikingenes herjinger og ble ikke bosatt igjen før i det 13. århundre, og ble gitt navnet Crunia av kong Alfonso IX.
I det 16. århundre forlot kong Carlos I byen for å bli kronet til Keiser av Germany og hans sønn Filipe II seilte til England for å gifte seg med Mary Tudor.  I samme århundre sto byen imot et angrep fra England under kommando av Sir Francis Drake i et slag hvor den lokale Maria Pita spilte en stor rolle.
Den suksessfulle handelen med koloniene gjorde slik at byen blomstret på det 17. og 18. århundre. Så byen har en lang historie som tydelig kan sees i byen.

I det trange gatene i gamlebyen var det massevis av små restauranter. Skjell, skalldyr og blekksprut er å finne overalt i disse kystbyene. Så kveldens middag ble knivskjell og blekksprut, under en markise som dryppet av regn.

Serrano skinke er jo også noe Spania er kjent for, så når vi skulle spasere hjem havnet vi inne i en ”Serrano bar”. Skinkene hang tett i tett i taket, og her kan du kjøpe skinke, ost og vin for å ta med deg hjem eller du kan slå deg ned ved en av de koselige små bordene og spise der. Vi kjøpte med oss skinke og ost tilbake til båten og fikk en gastronomiske opplevelse av de helt store.

Byens landemerke er fyret ”Tower of Hercules” som ble bygget av Romerne. Det ligger på en høyde 60 meter over sjøen, og  er verdens eldste fyr som fortsatt er i drift og inngår på listen til Unesco for fredede bygg.

01.09 forlot vi A Coruña sammen med Dania og satte kursen mot Muros. Utenfor Muros kunne vi ligge på svai og det hadde vi sett veldig frem til. Jeg leste i Reeds at det var 38 sjømil til Muros så det var en fin dagsetappe.  Rett før vi skulle dra fra A Coruña kom Lasse om bord for å se om det var noen feil i boken hans, det viste seg at det ikke var 38 men 83 altså ikke noen dagsetappe. Vi bestemte oss likevel for å dra selv om vi måtte ta natten til hjelp. Vi fikk motvind straks vi kom ut av havnen, og vi krysset i 10 timer før  det ble vindstille og vi var kun halvveis.  Det var mye dønning så vi lot storseilet stå hele natten for å støtte båten.  Vi passerte klippene på Finisterre rundt midnatt og rett etter fikk vi et stort helikopter uten noen form for navigasjonslys men med lyskaster som lyste ned på oss to ganger mens det stod stille i luften rett bak oss. Det var så sterkt lys at vi ble helt blendet, vi forventet et oppkall på kanal 16- men hørte ingenting fra dem.

Ankret opp utenfor Muros kl. 04.00 og hadde da avtale om å kalle opp Dania på kortbølgeradion, men fikk ingen kontakt med dem. Neste formiddag når vi sto opp var det heller ingen tegn til dem så vi begynte å bli litt bekymret og kalte opp A Coruña radio for å høre om de hadde en beskjed til oss.

Ble da bedt om å kalle opp Finisterre trafikk kontroll og fikk hjelp til videre oppkall, men fikk ingen kontakt.  Ut på dagen ble vi oppkalt av Dania som også hadde prøvde å seile, men vinden forsvant også for dem så det tok lengre tid enn planlagt.

Når vi skulle legge trekket på storseilet oppdaget vi en stor rift ca. 1 meter lang like ved masten.  Vi vet ikke når og hvordan det skjedde, men antar at det ikke har tålt slagene fra bommen som noen gang kommer når det er vindstille.

Jan brukte en hel dag på å reparere storseilet slik at vi kunne bruke det til vi kom oss til en seilmaker. Fikk låne en flott seilnål (”speedy stitcher”) av Dania som var helt super og bruke. En slik skal vi også skaffe oss.

I Muros traff vi Karyn og Steve ombord Threshold som vi også traff på Shetland i fjor sommer. De har seilt i 6 år i sin Kanter 53 som er en flott amerikansk båt. Vi hadde en hyggelig prat med dem en kveld på en restaurant i Muros hvor vi utvekslet opplevelser og erfaringer. Vi fikk også neste morningen en adresse til en båtbygger i Bayona som vi kunne benytte for å få reparert seilet for oss. I tillegg hadde Steve ringt båtbyggeren for å informere om at vi kom til å ta kontakt. Vi var imponert over all hjelpen vi fikk fra dem.

Det var en flott uthavn vi lå i, men siste natten ble vinden så sterk at flere båter dregget og det ble litt action utover kvelden. I tillegg kom det en britisk båt inn som la seg innenfor alle andre og vi lurte litt på om det ville gå bra for det var veldig grunt der, vi prøvde å vinke for å advare om det men han tok ikke hintet.  Neste morgen lå han helt på siden, godt på grunn.

Muros var en koselig liten landsby med mange trange bakgater. Den har det du trenger, men heller ikke noe mer.  Den er en gammel by opprinnelig fra Keltisk tid og ble i 1970 erklært verneverdig pga. den unike maritime arkitekturen som er så godt bevart.

Etter Muros gikk ferden videre mot Baiona hvor storseilet skulle repareres. Vi tok kontakt på radiomail med Astilleres Lagos boatyard og fikk nesten umiddelbar svar tilbake om at de ville hente seilet på kaien mandag morgen kl. 10.00, vi var imponert over servicen og velviljen vi ble møtt med.

Lørdag ettermiddag la vi oss på svai utenfor Baiona. Neste dag tok vi gummibåten inn til byen for å ta en kikk, men ble jaget ganske uvennlig bort siden vi ikke lå i marianen.  Det var kun den kommunale kaien vi kunne legge oss til og det var en sleip og glatt trapp, men etter en stund fant vi en flytebrygge helt inne i byen (ikke helt lovlig den heller, men vi tok sjansen). Vi besøkte turistkontoret og fikk lokalisert hvor vi skulle levere seilet neste dag. Bajona er omringet av flere flotte badestrender så det var mange Spanjoler som benyttet søndagen til solbading. Fikk god hjelp av mannskapet på Dania til å ta av storseilet og pakke det fint sammen og ble invitert på middag neste dag om bord i Dania.

Mandag morning heiste vi seilet ned i gummibåten og Alfredo Lagos Jr. kom og hentet det som avtalt. Jeg gjorde litt shopping i byen og Jan dro om bord. Vi har ikke lås på gummibåten så vi har vært litt engstelig for å legge den igjen midt i byen, i tillegg tror jeg Jan var glad han slapp og bli med på shopping.

Baiona har også en gammel historie. Den ble gunnlagt av King Alfonso IX. Når du seiler inn mot havnen ligger Monterreal Fort slik det har gjort de siste 2000 år. Her er det tegn til bosetting helt fra før kr. av Keltere og Romerne

Etter å ha brukt ettermiddagen på å vaske / polere skroget på Jenny var vi klar for middagsbesøk om bord Dania.  Gutta hadde brukt formiddagen på å forklare det lokale supermarkede med tegnspråk at de ønsket et helt stykke kjøtt fra okse låret til grilling. Det hadde tatt sin tid og vært underholdende for resten av butikken. De hadde tilberedt kjøttet ved å varmrøyke det litt først i grillen. Det var helt nydelig, så vi sendte straks mail hjem om at Trygve måtte kjøpe med spon til varmrøyking. Det ble nok en hyggelig kveld sammen med mannskapet på Dania.
Storseilet kom om bord igjen tirsdag kveld og vi dro videre onsdag morgen mot Porto. Vi fikk kun 2 timers seiling før vi måtte starte motoren og gå videre resten av turen med motor.

Ankom Leixões (havnebyen til Porto) onsdag 09.09 rett før mørkets frembrudd, det var ikke den fineste havnen vi har lagt i, men betjeningen var hyggelig og hjelpsom og det er det viktigste. De fortalte med stor entusiasme at det skulle være fly race på elven i Porto til helgen og anbefalte oss å bli.

Vi tok Metro’en inn til Porto etter innsjekk i havnen og ble straks fascinert og sjarmert av byen. Vi vandret rundt i de bratte gatene og spiste Baccalao og blekkesput i de trange bakgatene ved elven.

Byen har hatt og har fremdeles en sentral rolle i Portugals handel med omverden, og det er Portugals’s nest største by. Den har fremdeles en stor produksjon av portvin som ekspoteres over hele verden. Portvinslagerskurene (der portvinen blandes og lagres) ligger på rad og rekke ved elven.  Byen er full av gamle flotte bygg og er bygget opp rundt elven som går flere km inn i landet mot grensen til Spania. Det er her de dyrker druene som senere blir til Portvin.

Melding ble sendt til Dania som hadde blitt igjen i Baiona om begivenhetene i Porto og gutta ble i fyr og flamme.  Hele neste dag var det tykk tåke i havnen, mens det var skyfritt og fint i byen.

Vi besøkte Portvinslagerhusene og fikk smake flere forskjellige Portviner. De røde Portvinene er de søteste så vi gikk etter de hvite som er litt tørrere. De smaker godt sammen med ost og valnøtter og til sjokolade desserter, nam… nam…

Ut på ettermiddagen fikk vi sms fra Dania som var ankommet havnen i tykk tåke. Tåken hadde vart hele dagen så de hadde hatt en spennende og anstrengende tur og var veldig glade for å komme i havn. De hadde gått langs land (40 meters) dyp og plutselig sett et stort kontrainerskip 50 meter fra baugen så de måtte endre kurs 90 grader.  Skipet lå for anker og ga ikke fra seg noen signaler slik at en kunne høre det. Skummelt…

Neste dag dro vi alle til byen med høye forventninger til Air-race. Vi tok Metroen over broen og fant oss en liten restaurant med fantastiske utsikt over elven hvor vi kunne se ned på flyene.  Det var litt av en opplevelse med oppvisning av jagerfly, veteranfly, Air-race og akrobat flying etc. etc. Ved hele elven sto det tettpakket med mennesker, så vi var glad for at vi hadde funnet oss et sted i høyden der vi både kunne spise og drikke mens vi ble underholdt. Det var en fantastisk flott opplevelse.

Mandag skulle vi dra videre mot Cascais, men tåken lå fremdeles lavt så vi utsatte avgangen til tirsdag. Da fikk vi både sjø og vind skulle det vise seg.

Comments are closed.