Sail with Jenny in the fjords of Norway

Etter en fin lang dags-seilas og litt motor ankommer vi Cherbourg 19.08. ved midnatt. Det var første havn på denne turen at vi kom inn etter at det var blitt helt mørkt så det var litt ukjent terreng som møtte oss. I tillegg til lysene fra byen som er ganske sjenerende så var det 3 knop strøm på tvers av den ytterste moloåpningen og mange forskjellige innløp og velge mellom. Det var en ytre havn og 3 kommersielle havneinnløp i tillegg til  lystbåthavnen som også denne gangen lå innerst i havnen. Innløpet til lystbåthavnen hadde vi begge pugget fra Reeds almanakk så det gikk greit, men åpningene er vanligvis laget veldig smal for å beskytte for sjø så du kan ikke se hva som er innenfor moloen før du er kommet helt inn.  Vi fant ikke noe plass ved kaien, men fikk legge oss utenpå en stor tysk seilskute som var så svart at vi hadde problemer med å se den ved første øyekast.

Cherbourg er en koselig havneby i Normandie med masse flotte butikker og en mengde med bakerier/konditorier over hele byen. Cherbourg var første anløpshavn for Titanic etter avreisen fra Southampton. Byen ble også hardt rammet i kampene under andre verdenskrig og var fra 1944 en viktig forsyninghavn for allierte tropper.

Også her har det vært Vikinger, dette området var et av de første Vikingene erobret og det var helt logisk for disse sjøfolkene fra nord at dette måtte bli en viktig havneby.

Vi tok oss en tur neste dag for å finne en matbutikk og for å se oss litt rundt, men matbutikken var nok ikke ”superen” på hjørnet. Jeg/vi gikk litt berserk i matbutikken som hadde alt hva øye og gane kan begjære. I tillegg hadde vi ikke spist lunsj før vi gikk inn og det var jo dagens tabbe. Shop till you drop. Vi ble der i minst 2 timer… og Jan sin tålmodighet ble virkelig satt på prøve. Tror ikke jeg får han inn i noe slikt igjen på en stund. Men han fikk et plaster på såret når vi stakk innom vinhandleren på vei tilbake. Neste dag gikk med til PC arbeid og vedlikehold av div. på internett. Vi har begge skiftet mail-adresser så det har blitt litt å rydde opp i.

Fredag 21. skypet vi litt med Torill og Stein H. for å høre nytt fra hjemmefronten. De skulle ha krabbefest så vi ble litt misunnelige.

Rundt midnatt (pga strømskifte) dro vi videre de 180 milene mot Brest. Det er veldig stor forskjell på flo og fjære som gir mot eller medstrøm på 5-6 knop noen steder. Rundt odden utenfor Brest, Cape De La Hague var det plutselig 15 min med ”rock and roll” ingen vind, men masse sjø overalt pga. strømmen. Alarmen til ”kjølsvinet” gikk pga. mye vann på dekk, men like raskt som det kom gikk det over igjen, og vi passerte Aulderney, Guernsey og Jersey ut på natten. Hadde ikke helt forestilt meg at de var så nært Frankrike når de er Britisk. Det var hele tiden fyrlykter som blinket og masse lys fra øyene vi passerte. Neste morgenen fikk vi litt seilvind så vi fikk oss et par timer med seilene oppe, men måtte ut på dagen gi opp og starte motoren. Vi håpet å komme inn til Brest i dagslys, men den gang ei for strømmen snudde og satt kraftig imot oss igjen. Vi måtte nok en gang pugge en havn, og det ble en lang kveld med masse navigasjon utenfor kysten av Bretagne og passering av Raz De Mer… Brest ligger litt opp elven så det ble en drøy tur pga. motstrømmen.

Brest er en av hovedhavnene for den franske marine og Nato, så det var om å gjøre å ikke ta feil innløp, det står klart i Reeds almanakk at en må holde seg langt unna både marine havnen og vike for alle militære fartøy. Den ytre havnen var lett å finne, men det var ikke så lett å se moloåpningen til lystbåthavnen, den var liksom gjemt. Vi måtte runde rundt molo utstikkeren og gå en 180 graders sving før vi fant åpningen. Men når vi først kom inn var det en kjempeflott og helt ny marina med masse gjesteplasser og stor god plass til å omrømme seg på.

Brest ligger ved en bred dyp vik av Atlanterhavet og har en av Europas beste naturhavner. Siden 1600-tallet har byen hatt en viktig flåtebase. Under andre verdenskrig var byen en tysk ubåtbase. Brest ble totalt ødelagt av de alliertes bombeangrep. Verdens mest berømte landveisritt på sykkel, Tour de France, begynte i 2008 med fellesstart fra Brest.

Her traff vi igjen den danske båten Dania som vi tidligere hadde sett i Dunkerqerke. Det er 3 kjempe hyggelige danske gutter om bord som skal til Caribbien. De ventet også på vær for å komme over Biscaya så vi ble fort enig om å gå sammen over. Vi ble godt kjent siden det tok hele 5 dager før været ble så bra at vi kunne gå over.

Dagene ble stort sett brukt til sykling, spaserturer til byen og litt vedlikehold og vasking. Det er utrolig hvor fort dagene går, noe som har overrasket meg veldig. Det er faktisk ”travelt” enkelte dager, men vi bruker en del tid på å finne matbutikker og diverse annet vi må ha tak i og vi er jo ikke så mobile lenger.

Torsdag kl. 22.00 kastet vi fortøyningene og satte kursen mot Spania. Vi følte oss virkelig hjemme, himmelen var regntjukk og disig og temperaturen var heller ikke så uvant. Første døgnet var strevsomt med masse sjø og vind, og vi måtte ta et rev ut på natten, den eneste trøsten var at farten var upåklagelig. Vi logget mellom 8-10 knops fart hele natten.
Vi hadde hver 3. time kontakt med Dania på kortbølge radioen og det føltes som en ekstra sikkerhet både for de og oss. Ut på morningen stilnet vinden og vi motorseilte et par timers tid. Vi fikk også denne gangen besøk av noen flotte lekne delfiner og fikk et supert bilde, de hoppet ofte 3 hopp om gangen.

Vi har aldri seilt på så dypt vann med Jenny tidligere 4000-5000 meters dyp- og kan vel nå kalle oss dypvannsseilere? Utover dagen økte vinden og vi fikk mer sjø og vann på dekk. Vel i havn i A Coruñas flotte nye marina kom vi kl. 22:00 etter 2 døgns seilas. Det er først gang vi 2 har seilt alene så langt.

Vi ble tatt vel imot av 2 havne vakter og hadde akkurat fått springet på land da propellen ikke ville verken den ene eller andre veien, og det viste seg at i det vi bakket  inn i ”båsen” fikk vi et flere meter langt tau i propellen, les og se mer i neste reisebrev.

Comments are closed.